Hvordan snakke med barn om overveldende tanker og følelser?
Hvordan kan vi prate med barna om vanskelige følelser, om deres frykt og deres tanker om skremmende hendelser?
Prat om frykten
Det kan være både indre faktorer og ytre faktorer som påvirker hva som barna opplever som overveldede, vanskelig og skummelt. Uansett er det viktig å prate med dem om deres tanker og følelser, og ta dette på alvor og anerkjenne det de opplever som skummelt, uavhengig hva det er – dette er svært subjektivt. Akkurat som det er for oss voksne; noen er redde for å fly, andre er livredde for edderkopper, mange kjenner på stor frykt for å prate i store forsamlinger og noen kjenner på mye frykt og vanskelige følelser etter å ha lese dagens avis om ulike hendelser i verden.
Ved å snakke med barna om deres tanker og følelser, om det skumle og om frykten, vise forståelse for at den er reell for dem, korrigerer og redigere sammen med de og tilpasse språket og informasjonen til barnets modenhet, kan man kan hjelpe barna med å sette det skumle de opplever inn i en kontekst – som gir en bedre forståelse for de. Dette gir trygghet for barna – en trygghet for er svært viktig at vi voksne hjelper de med.
Husk at målet er å forstå og dempe sterke følelser, ikke å påføre dem. Barn og unge kan være mer utrygge enn vanlig og det kan være behov for at dere er oppmerksomme og nærværende.
Innlegget fortsetter under bildet
Sunn eller usunn frykt?
Noen typer frykt og redsel er helt normale og nødvendige. Man skal være redd for å gå midt på motorveien blant mange biler, og man bør være redd for å møte på en jaktende løve i åpent landskap. Det biologiske iboende frykten er en nødvendig overlevelsesmekanisme, men frykt kan også føre til fiendtlighet og mistanke. Idealet om aksept, åpenhet og raushet forsvinner.
Om frykt får rotfeste kan dette føre til problemer for barnet og omgivelsene, der onde anelser og mistenksomhet fører til at folk handler på måter som ikke er normalt. Et fredselskende samfunn kan brått forvandles til en fiendtlig plass dersom frykt blir en del av kulturen og massene.
I følge den britiske filosofen Thomas Hobbes kan selv godhjertede handlinger drives av frykt – og da ofte en grunnleggende frykt for å dø.
Fryktens mørke side
Joseph LeDoux, spesialist i nevrovitenskap, mener at mennesker som ikke var utstyrt med sterke fryktreaksjoner allerede fra tidlig alder, ikke ville overlevd lenge nok til å utvikle mer abstrakte og avanserte former for tankevirksomhet. Frykt utløser en øyeblikkelig og ikke-tenkende reaksjon i forhold til opplevde trusler. Ved å spille på frykt kan man altså få mennesker til å reagere uten å koble inn for mye kritisk og undersøkende tankevirksomhet. På denne måten kan man skaffe seg kontroll over mennesker. Helsemessig er heller ikke frykt gunstig, da det skaper stress, indre uro, høyt blodtrykk og nedsatt immunforsvar.
Så hvordan skal vi håndtere frykten i hverdagen? Spesielt når det skjer store hendelser i verden, så blir enkeltmennesket også satt under et press – også barna, som i mindre grad har mekanismer for å håndtere det. Hva skal man tenke om det som skjer? Hvor redd skal man være? Hva skal man gjøre og hvordan kan man bidra?
Vær åpen og ærlig
I møte med vanskelig tematikk er det viktig å ikke overlate barn og unge til sin egen fantasi. Å unngå visse spørsmål eller gi mangelfulle svar, kan føre til unødig angst og forvirring. Voksne bør skape et trygt klima hvor barn og unge kan stille spørsmål og uttrykke sine følelser. Voksne bør svare ærlig og direkte på alle spørsmål, selvfølgelig må man tilpasse svaret og informasjonen etter barnets modenhetsnivå – det er helt essensielt. En 7-åring og en 11-åring har svært ulike kognitive prosesseringsnivåer – og trenger derfor ulike typer svar og informasjon de kan behandle. Og dette er det som gjør det vanskelig – her må vi voksne se an og tilpasse vår kommunikasjon deretter.
Det kan også være fint å være åpne på at man ikke har alle svar. Men en ting er sikkert: Prater man om frykten man har, så er det stor sjanse for at man lettere kan kontrollere den. Frykt i fri dressur fører sjeldent noe godt med seg.
9 gode råd
Utdanningsdirektoratet har utformet retningslinjer for å snakke med barn om frykt og redsel, da spesielt knyttet til store hendelser som får mye oppmerksomhet i mediene:
Spør
Still åpne spørsmål som kan bidra til at barn og unges interesser og følelser fører samtalen. Eks.: Hva tenker du om det du har hørt/sett? Er det noe du lurer på? Hvordan har du det nå? Hvordan har det vært for deg å snakke om dette?
Lytt
Prøv å forstå hvordan barn og unge opplever situasjonen. Hjelp dem til å ta initiativ og å finne riktige ord uten at du styrer det som sies. Ikke alle ønsker å snakke om vanskelige temaer, og det er viktig å respektere det.
Vær direkte og tydelig
Bruk enkle ord for å formidle tydelig informasjon og svar med fakta. Husk at barn i lesealder kan få tak i en stor mengde informasjon. Gi saklig informasjon for å forhindre spekulasjoner. Tilpass din egen språkbruk til barn og unges utviklingsnivå.
Erkjenn at du ikke har alle svar
Vanskelige temaer er komplekse og omfattende. Du kan få spørsmål som du ikke vet svaret på. Da er det viktig å være ærlig og si at du ikke vet.
Skap trygghet
Snakk på en rolig måte, og sørg for at barn og unge føler at de kan stole på deg. Vær oppmerksom på dine egne følelsesmessige og fysiske reaksjoner. Barn og unge lar seg lede av andres reaksjoner. Tenk igjennom når og hvor du snakker om tematikken. Når du snakker med små barn, sett deg ned eller på huk så du kommer på øyenivå.
Innlegget fortsetter under bildet
Vær åpen for ulike følelser
Barn og unge har ulike reaksjoner på de samme hendelsene. Det varierer med alder, tidligere opplevelser, kulturell bakgrunn og flere andre faktorer. Det finnes ikke gale eller korrekte reaksjoner knyttet til frykt og angst. Vær forberedt på uventede reaksjoner. Husk at målet er å forstå og dempe sterke følelser, ikke å påføre dem. Barn og unge kan være mer utrygge enn vanlig og det kan være behov for at dere er oppmerksomme og nærværende.
Finn en balanse mellom å være konkret og sensitiv
Gi barn og unge så presis informasjon som mulig – tilpasset deres modenhetsnivå. Vær sensitiv og tilpass informasjonen til barne- og ungdomsgruppen. Det er viktig at dere vurderer hvor mye tid dere bruker på dette, og at det er rom for normal hverdag også.
Avslutt samtalen på en positiv måte
Avslutt med et positivt budskap og presiser at alvorlige hendelser skjer svært sjelden – og mye sjeldnere enn de gode tingene som skjer i livet. Understrek håp og samhold. Det er viktig å skape trygghet ved å si at mange tiltak allerede er gjennomført for å forhindre alvorlige hendelser.
Sosiale medier
På sosiale medier som for eksempel TikTok, Youtube og Instagram kan barn og unge se voldsomme bilder og filmer. Snakk med dem om hva de ser og understrek at ikke alt de ser nødvendigvis er sant.
Kilder: Webpsykologen og Utdanningsdirektoratet
