Å danne vennskap er essensielt for barn. Men hvor mye hjelp trenger de?

Interaksjon og vennskap med andre barn er blant de viktigste grunnpilarene i et barns liv. Som foreldre er det flere ting vi kan gjøre, eller ikke gjøre, for å stimulere og hjelpe barna våre til å knytte viktige relasjoner. 

Vennskap er en viktig del av barns sosiale og emosjonelle utvikling. De lærer mye av å få utvikle sine egne vennskap, men de trenger også veiledning, oppmuntring og støtte. 

Utvikler identitet

Barn går gjennom flere stadier av vennskap, men uavhengig av alder er vennskap bra for barnas utvikling. Gjennom vennskap lærer barn mer om seg selv og det er positivt for utviklingen av egen identitet. Vennskap er også med på å utvikle sosial kompetanse. De blir trygge av å ha noen å snakke med om vanskelige ting og noen som kan støtte dem. Denne tryggheten er vist å kunne ha positiv effekt på barnets psykiske og fysiske helse helt inn i voksen alder.  

For noen barn er det å få venner lett og noe som kommer veldig naturlig. De er utadvendte og trives sammen med mange – og får enkelt oppmerksomhet fra andre barn. Men sånn er det ikke for alle. Noen synes vennskap er komplisert og vanskelig. 

Les mer om våre smartklokker unikt tilpasset barn

Lære å krangle

Barndommens vennskap er for de fleste fulle av opp- og nedturer. Noen ganger vil ikke vennskap vare, det er krangler og mange vil få seg noen slag som kan gå utover selvtilliten.

Samtidig som foreldre skal være der og støtte opp når ting ikke går som ønsket og prate med barnet om hva som kunne vært gjort annerledes, er det viktig at barn lærer å takle vanskelige situasjoner, krangler og uenigheter med sine venner selv. De må også få lov til å stå i sine egne feil og gis muligheten til å håndtere disse følelsene.

Veilede – ikke fordømme

Noen barn tar mer plass og vi foreldre har lett for å bli riddere på sine egne barns vegne når barna våre kommer i konflikter og vennskap går skeis. 

Vi må veilede, men ikke fordømme. Det er veldig lett å dømme de hardt og synes de burde ha lært disse tingene. Med vår hjelp kommer de dit. Men hvor langt på vei skal man involvere seg? Det handler mye om å legge til rette og være i nærheten. Vi må snakke med barnet på tomannshånd etter at det har vært en konflikt og lære de hvordan man kan forhandle, sier psykolog Hedvig Montgomery til podcasten Foreldrekoden. 

Hvem våre barn velger som sine venner kan ofte overraske foreldre, men vi må ha respekt for den veien de velger og den personligheten de viser. Vi må la de få handlingsrom og muligheter. 

Barn er nybegynnere

I 9-10 årsalderen skjer det en sosial vridning, hvor de går fra å være lekekamerater til venner. Dette handler om å finne noen de kan stå sammen med og at de selv velger seg sine venner – en slags alliansebygging. 

Dette er de helt nybegynnere på, og det er ofte her de vil trå feil. Her må foreldre komme inn med sin erfaring og kunnskap. Man må lære at man skal tar vare på alle, også de som ikke er i alliansen. 

I denne alderen er det mer traumatisk å holdes utenfor.

Utenforskap er femte klasses sørgelige molltone. De vet ikke hvordan man inkluderer andre. Sødmen av allianse og følelsen av å være valgt og eksklusiv kan få barn til å ta feil valg, sier Montgomery.

Les mer om våre smartklokker unikt tilpasset barn

Grunnleggende ferdigheter

Det er seks sentrale følelsesmessige (emosjonelle), adferdsmessige og intellektuelle (kognitive) ferdigheter som ligger til grunn når barn mestrer harmonisk samhandling med jevnaldrende: 

  • Evnen til felles oppmerksomhet 
  • Regulere følelser 
  • Hemme impulser 
  • Imitere andres handlinger 
  • Forstå sammenhengen mellom årsak og virkning 
  • Inneha språkkompetanse. 

Å være sammen med voksne eller tålmodige søsken kan til en viss grad kompensere for mangler i ferdighetene. Blant jevnaldrende kan barn som er forsinket i disse ferdighetene, oppleves som mindre greie å være sammen med av andre barn. De kan bli avvist, isolert, utestengt og alene. Derfor er det mer utfordrende for noen barn å forme gode relasjoner til andre barn enn det er for de fleste.

Sårt tema

Vi foreldre forsøker så godt vi kan å legge til rette for at deres barn skal ha venner. Det er svært grunnleggende og i Norge er foreldre svært oppofrende og villige til å kjøre sine barn til venner. De voksne vet jo hvor viktig venner er i livet og de ønsker at barn skal etablere vennskap. 

På samme måte blir foreldre såre når de forstår at sitt barn ikke har venner eller like lett som andre barn skaffer seg venner. Imidlertid, forskning viser at så godt som alle barn har venner når de begynner på skolen. En grunn er at 95% av årskullene går i barnehagen året før det begynner. Det at barn sier de har venner er vanlig, men det trenger ikke være gjensidige venner.

Les mer om våre smartklokker unikt tilpasset barn

Vennepress og Corona-tiltak

Psykolog og familieterapeut Montgomery mener både foreldre og barn i dag lider under et vennepress, der vennskap til og med er målbart.

Sosiale medier har bidratt til å viske ut forskjellene mellom nære venner og bekjente, sier hun. Hun mener også at konseptet vennskap har endret seg de siste to årene. 

– Corona-tiltakene har gjort noe med hvordan vi omgås, der også barn har flyttet mye av sitt sosiale liv over på skjerm og datamaskiner. Vi som foreldre har også møtt færre enn det vi pleier, og vennskap er blitt mer skjult enn det det var. For barnas del har vennskapene vært mer styrt: Hvilken kohort de har vært i har betydd mer enn hvem de faktisk liker å leke med. 

I en sosial setting med andre trener man opp mekanismer man får bruk for senere i livet. Derfor betyr vennskap betyr mye – både individuelt og i grupper. De barna som føler de har det ålreit i en gruppe blir ofte beskyttet mot problemer senere. Foreldre og voksnes oppgaver er å få til de gode settingene der barn kan være sammen, men ikke stående fast når det er konflikt. Og jo yngre barn er jo mer hjelp trenger de til å få til dette.

Mange foreldres frykt er at deres barn ikke har venner. Dette er et sårt tema, men når er det egentlig et reelt et problem? 

Jeg tror mange voksne husker tilbake til tiden de selv var barn: Det å ikke ha noen å være med i skolegården. De er redde for at egne barn skal få akkurat den samme følelsen. Selv om den følelsen er en del av de aller fleste barns normale utvikling.

Foreldres frykt for ensomhet kan legge et ekstra press på barna.

Å si ting som: «Skal du ikke invitere med noen venner hjem?» kan føre til at barn føler seg enda mer mislykket, selv om det er godt ment, mener Montgomery.

Les mer om våre smartklokker unikt tilpasset barn

Kilder: Bufdir, FPK (Forum for psykologer i kommunen), Foreldrekoden (Aftenposten).