Bør vi gi barna mer ansvar for egen hverdag? 

Som foreldre skal vi være engasjerte i våre barns liv. Men kan det bli for mye? Stadig flere barn opplever press og stress. Bør vi heller lære dem mekanismer for å utøve mer selvstendighet i hverdagen? 

Sammen med sosiale medier, reklamer og samfunnsnormer i endring, kommer også mye av forventningene om å alltid levere på topp fra overengasjerte foreldre. 

– Det sosiale presset på hvordan man skal være en god forelder er stort. Jeg kaller det foreldremafiaen: Den opplevelsen mange har av at det finnes én riktig måte å oppdra barn på, nemlig å behandle dem som prinser og prinsesser, skriver psykologspesialist Line Marie Warholm i en kronikk i Aftenposten. 

Les mer om våre smartklokker unikt tilpasset barn

(Innlegget fortsetter under bildet)

Vi er med dem overalt

Problemet med å være mamma og pappas prins eller prinsesse, er at det medfører en plikt til å levere. Mange unge i dag opplever at spriket mellom hva de kan få til her i verden og hva som er forventet av dem, ikke står i forhold til hverandre. Det skaper en stress-situasjon som aldri tar slutt. Og blikket ditt, der du støtter og heier, det er en evig påminnelse om hva som forventes. 

– Barna er midtpunktet i livet, vi engasjerer og involverer oss. Vi er med dem overalt. Vi bidrar, støtter og legger til rette. Det er jo til det beste for barna – eller? Noen av oss plastrer gamle sår. Det evige savnet etter at pappa skal komme og se på en fotballkamp, være interessert, bli imponert, tror Warholm. 

«Sånn skal ikke jeg være med mine barn» har du kanskje tenkt. «Jeg skal være til stede, vise at jeg bryr meg og prioriterer barna fremfor alt annet – barna først!»

Skal utvikle selvstendighet

Men noen ganger kan det kanskje være greit å la de ta bussen til den treningen selv, la barna få ta egne initiativ og organisere sin egen hverdag i større grad. Prioritere hva som er viktig for dem. Lære seg selv å vurdere hva som er bra nok og ikke på deres egne premisser. På den måten gir man kanskje rom for at barna utvikler en selvstendighet og en ansvarlighet som kommer de til gode senere i livet. 

De aller fleste norske barn og unge har det bra – i hvert fall i følge dem selv. For når ungdom blir spurt, svarer det store flertallet at de har god fysisk og psykisk helse, de fleste opplever stor grad av trygghet, de er godt fornøyd med foreldrene sine, med vennene sine og med skolen de går på og mange ser optimistisk på sin egen framtid.

Les mer om Xploras innovative smartklokker for barn

Innlegget fortsetter under bildet

Tristhet og bekymringer

Tall fra Ungdata og andre selvrapporteringsundersøkelser viser likevel at en god del sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen. For noen handler dette om tristhet, nedstemthet og bekymringer. Mange barn og unge sitter igjen med følelsen av at alt er et slit, og en god del har problemer med å få sove.

– Vi gir all den tryggheten vi klarer, forsøker å beskytte barna mot alt det vonde og vanskelige. Og vi gir maks støtte og stimulering slik at de kan «bli den beste versjonen av seg selv». Med andre ord: Vi vil at de skal ha det bra, men også at de skal gjøre det bra. Og det plukker barna opp. For hva gjør det egentlig med barna våre å ha dette blikket på seg til enhver tid?

Stadig mindre frihet

Xploras smartklokker ble utviklet for å gi barn større frihet, uten at det går på bekostning av sikkerhet og trygghetsfølelse. Med GPS, oppretting av trygghetssoner og telefon, opplever mange foreldre at de i mye større grad kan overlate mer ansvar i hverdagen til sine barn og unge. 

– Det er en forståelig, men samtidig negativ utvikling at vi gir mindre og mindre ansvar til barna. De lærer senere å organisere seg selv uten foreldrestøtte, samtidig som de er overorganiserte og har mindre tid til frilek. Det kan for eksempel være veldig greit at de selv klarer å sette av nok tid til lekser når de går på ungdomsskolen og etter hvert skal over på videregående, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen til VG.

Les mer om Xploras innovative smartklokker for barn